Reklame analyse!

Dette er en annonse for Sunsilk hår sjampo og balsam, og ble funnet  på http://sunsilkminerals.no/reklame.php. Hensikten med denne annonsen er å få nordiske jenter til å kjøpe produktet slik at de også vil få et like fint hår med volum som modellen på bildet. Men det er ikke en selvfølge at du vil få like fint hår, mange reklamebransjer lyver og bruker overbevisende ord og setninger for å tiltrekke seg kjøpere. Hver enkelt person har også ulik kvalitet på håret.  Målgruppen passer til unge jenter og kvinner mellom 15 - 35 år.

Det er et stort bilde av en dame som vifter på håret sitt. Dette viser leseren hvordan håret vil bli etter bruk av denne sjampoen. Overskriften prøver å formidle hva slags virkning sjampoen har, altså denne vil gi maks volum og glans til håret. Det finnes mindre tekster og disse forteller hvem som bør bruke denne sjampoen. Denne er anbefalt for nordisk hår som er livløst og flatt etter vinteren. Mindre tekst og bilde i venstre hjørnet viser hvordan håret ditt blir behandlet ved bruk av produktet. Produktet er laget av naturlige mineraler som virker styrkende på håret. Dette er en ganske tradisjonell reklame som inneholder mye fakta, men alt trenger ikke være sant! 

Fargene som blir brukt i denne annonsen er både duse og friske. Grønt og hvitt er sentrale farger. Det grønne symboliserer naturens farger og dette har en sammenheng siden produktet inneholder naturlige mineraler. Hvitt symboliserer uskyldighet og balsamflasken er hvit og gjemmer seg på en måte i bakgrunnen av den grønne sjampoflasken. Fargene skaper en følelse av natur og sommer. Den viktigste teksten er det at den forklarer hva produktet vil gjøre. En jente vil selvfølgelig ha fint hår til sommeren og går fem på overskriften.

Både bilder og tekst er satt sammen i en god sammenheng slik at de får frem det de prøver å formidle til leserne klart og tydelig. Jeg likte spesielt fargene i annonsen for det minner meg om at sommeren er her. Den hvite flasken symboliserer vinter og er i bakgrunn av den grønne flasken som symboliserer sommer. Vinteren blir på en måte lagt tilbake på hyllen og vi tar frem sommeren og pleier håret til sol fylte dager!

Vennskap - en viktig kilde til overlevelse

Venner, det er vel noe alle trenger! Både på gode og dårlige dager. En venn definerer jeg som en som er der for deg og støtter deg når du trenger det. Det er en person du kan fortelle det meste til og stole på. En du blir forstått av og selv klarer å forstå, og som ikke baksnakker deg når du ikke er tilstede.


En ekte venn er i mine øyne egentlig ganske vanskelig å finne, men en ekte venn er en som kommer til deg når alle andre drar og du har det vondt. Mange personer vil komme og gå i livet mitt og andres, men bare en ekte bestevenn vil sette spor i hjertet. Om jeg har det vanskelig, og ikke vil fortelle om det til min bestevenn, syns jeg det er godt å høre at han/hun er der for meg hvis jeg trenger det. Bare det å vise at man bryr seg er til stor hjelp! MEN, det er et men her. Om du blir betrodd alvorlige problemer så er det utrolig viktig å snakke med en voksen du stoler på, for om det er en tung byrde for vennen din å bære alene, så er den selvfølgelig tung for deg også! Venner skal ikke være psykologer eller terapeuter, de skal bare lytte og støtte IKKE behandle!


Og sist men ikke minst, om du er en god venn og du ser vennen din ikke har det helt OK så tør å spørre!

Referat - øvelse

Radioaktivitet – stråling fra atomkjerner

Radioaktive stoffer:

Franskmannen Henri Becquerel oppdaget radioaktiviteten i 1896, mens han gjorde forsøk med mineraler som inneholdt grunnstoffet uran. Radioaktive stoffer er ustabile og sender ut stråling fra atomkjernen. Dette kan enten være alfastråling – heliumkjerner, betastråling – elektroner eller gammastråling – elektromagnetisk stråling av energirike gammafotoner. Når en atomkjerne sender ut heliumkjerner eller elektroner, vil det bli dannet et nytt grunnstoff.

Rekkevidde:

Strålingstypene alfa, beta og gamma har ulik rekkevidde. Alfastrålene blir stanset av papir, betastrålene av en tykk treplate og gammastrålene blir bare stanset av en tykk blyplate eller betongvegg.

Strålingsaktivitet:

I et radioaktivt stoff er strålingsaktiviteten et mål på antallet omdanninger per tidsenhet i stoffet. Enheten for strålingsaktivitet er becquerel, Bq. 1 Bq svarer til at én atomkjerne omdannes per sekund. Geigertellere blir brukt til å registrere radioaktiv stråling, og gjennom en høyttaler kan vi ”høre” strålingen. Strålene som treffer geigertelleren blir registrert av et tellerapparat. Bare om lag 1 % av gammastrålene blir registrert av geigertelleren, men den er god til å måle alfa- og betastråling.

Stråledose:

Stråledose måles med enheten millisievert, mSv. En stråledose angir hvor mye energi som overføres til det stoffet som bestråles, og hvilken virkning strålen har. Det er viktig å verne oss mot radioaktive kilder, og dette kan vi gjøre på tre måter;

·         Stor avstand til kilden

·         Kort tid nær kilden

·         Skjerming mot strålingen – tykke lag med betong eller bly

Bakgrunnsstråling:

Den naturlige strålingen vi utsettes for hele tiden, kalles bakgrunnsstråling. Denne strålingen kommer både fra verdensrommet og fra radioaktive stoffer i omgivelsene. Radioaktiv radongass gir de største stråledosene i Norge.

Reportasje - Tar ikke dagens ungdom skolen alvorlig?

Jeg befinner meg på en videregående skole ved grensa til Drammen i Lier ved navn St. Hallvard. Her er det 120 ansatte og 740 elever som er fordelt på 26 klasser. Elevundersøkelser viser at elevene på St. Hallvard trives godt, og forholdet mellom elever og lærere viser seg å være bra. St. Hallvard viser seg da å være på topp i trivsel. Dette skal jeg undersøke med noen av elevene.

Jeg går inn skolens hoveddør, og forbi kantinen der de glade kantine damene hilser på meg. Det første som møter meg i skolens aula er en jungel med brøleaper. Høylytte elever og elever som sitter og spiller på datamaskinene sine med skolebøkene ved siden av. Dette var ikke akkurat de første inntrykket jeg hadde forventet meg.

En elev ved navn Simen, sitter i aulaen og jeg tok sjansen til å intervjue ham.

Tar du skolen alvorlig, og hvor viktig er det for deg?

- På en skala fra en til ti ville jeg nok sagt 6. Hvor viktig det er for meg, hmm.. Jeg må nok si litt over 60%.

Sitter du på facebook, msn, spill eller lignende i timene? Hvis ja, Hvorfor?

- Skal jeg være helt ærlig så må jeg si ja. Jeg bruker det hele tiden, så jeg er avhengig. Derfor bruker jeg det i timene også.

Er skolen et sted der du kan utvikle deg sosialt?

- Ja, rundt halvparten av mine venner har jeg fått på grunn av skolen. Men ellers er det også etter fotball og andre fritidsaktiviteter jeg driver med, og fester.

Gro Eli er norsk lærer ved St. Hallvard og jeg var sulten etter å høre hennes meninger om dagens ungdom.

Mener du ungdommen i dag tar skolen alvorlig? Hvis nei, hva kan være årsaken til dette?

- Jeg føler at mange ungdommer ikke tar skolen så alvorlig, men det gjelder ikke alle. Først og fremst føler jeg at mange ungdommer ikke skjønner hvorfor de er på skolen, når man spør hvorfor de f.eks. gjør lekser, så svarer de "fordi jeg ikke vil ha anmerkning" eller "fordi jeg må". Ungdommene har ofte et helt annet syn på hva læring er og hvordan det foregår enn hva lærerne har. Man har kanskje planlagt et spennende opplegg der de er i full aktivitet, og så vil de si etterpå "vi har bare surra denne uka og ikke lært noen ting", fordi de ikke har hatt tradisjonell klasseromsundervisning der læreren mater dem med sitater fra læreboka.

Jeg tror også at mange ungdommer skyver skolen nedover på prioriteringslista fordi de også skal rekke venner, kjæreste, trening, kor øvelse, jobb, pc-spill osv. Jeg skjønner jo at det er mye man skal rekke, jeg har ganske ferskt i minne åssen det var da jeg gikk på videregående. Men jeg angret også litt på at jeg ikke satser mer og fikk høyere karaktersnitt, selv om det har blitt folk av meg og.

Du som er lærer på denne skolen, føler du deg forstyrret i timen av at elever sitter å surrer med pc'en enn å følge med i timene?

- Absolutt, men det varierer fra klasse til klasse og fra elev til elev. Jeg opplever det ikke som noe som ødelegger min hverdag akkurat, det ødelegger nok mer for de som surrer.

Hva mener du må til for å få en slutt på dette?

- Det er mange ting man kan gjøre: Be elevene slå ned lokkene i perioder, gå mye rundt  i klasserommet mens man underviser, stenge nettet... Men jeg ser at flertallet av mine elever er gode til å bruke pc'en som arbeidsverktøy også, og ønsker at de skal ha muligheten til å notere, søke og slå opp i ordbok. Jeg tror elevene kommer til et punkt der de ser selv hvor mye det ødelegger at de lar seg distrahere av nettet. Å sette anmerkninger i hytt og pine er alltid en mulighet, men det tar tid, og de færreste lærere trives med å bruke timene sine på slikt.

Etter å ha intervjuet både en elev og en lærer, forlater jeg St. Hallvard med en konklusjon. Ikke alle ungdommer nå til dags tar skolen alvorlig, men det kommer an på hver enkelt person. Om du vil satse, gjør du ditt beste. Er det likegyldig for deg, tar du det som det kommer.