Referat - øvelse

Radioaktivitet – stråling fra atomkjerner

Radioaktive stoffer:

Franskmannen Henri Becquerel oppdaget radioaktiviteten i 1896, mens han gjorde forsøk med mineraler som inneholdt grunnstoffet uran. Radioaktive stoffer er ustabile og sender ut stråling fra atomkjernen. Dette kan enten være alfastråling – heliumkjerner, betastråling – elektroner eller gammastråling – elektromagnetisk stråling av energirike gammafotoner. Når en atomkjerne sender ut heliumkjerner eller elektroner, vil det bli dannet et nytt grunnstoff.

Rekkevidde:

Strålingstypene alfa, beta og gamma har ulik rekkevidde. Alfastrålene blir stanset av papir, betastrålene av en tykk treplate og gammastrålene blir bare stanset av en tykk blyplate eller betongvegg.

Strålingsaktivitet:

I et radioaktivt stoff er strålingsaktiviteten et mål på antallet omdanninger per tidsenhet i stoffet. Enheten for strålingsaktivitet er becquerel, Bq. 1 Bq svarer til at én atomkjerne omdannes per sekund. Geigertellere blir brukt til å registrere radioaktiv stråling, og gjennom en høyttaler kan vi ”høre” strålingen. Strålene som treffer geigertelleren blir registrert av et tellerapparat. Bare om lag 1 % av gammastrålene blir registrert av geigertelleren, men den er god til å måle alfa- og betastråling.

Stråledose:

Stråledose måles med enheten millisievert, mSv. En stråledose angir hvor mye energi som overføres til det stoffet som bestråles, og hvilken virkning strålen har. Det er viktig å verne oss mot radioaktive kilder, og dette kan vi gjøre på tre måter;

·         Stor avstand til kilden

·         Kort tid nær kilden

·         Skjerming mot strålingen – tykke lag med betong eller bly

Bakgrunnsstråling:

Den naturlige strålingen vi utsettes for hele tiden, kalles bakgrunnsstråling. Denne strålingen kommer både fra verdensrommet og fra radioaktive stoffer i omgivelsene. Radioaktiv radongass gir de største stråledosene i Norge.

Reportasje - Tar ikke dagens ungdom skolen alvorlig?

Jeg befinner meg på en videregående skole ved grensa til Drammen i Lier ved navn St. Hallvard. Her er det 120 ansatte og 740 elever som er fordelt på 26 klasser. Elevundersøkelser viser at elevene på St. Hallvard trives godt, og forholdet mellom elever og lærere viser seg å være bra. St. Hallvard viser seg da å være på topp i trivsel. Dette skal jeg undersøke med noen av elevene.

Jeg går inn skolens hoveddør, og forbi kantinen der de glade kantine damene hilser på meg. Det første som møter meg i skolens aula er en jungel med brøleaper. Høylytte elever og elever som sitter og spiller på datamaskinene sine med skolebøkene ved siden av. Dette var ikke akkurat de første inntrykket jeg hadde forventet meg.

En elev ved navn Simen, sitter i aulaen og jeg tok sjansen til å intervjue ham.

Tar du skolen alvorlig, og hvor viktig er det for deg?

- På en skala fra en til ti ville jeg nok sagt 6. Hvor viktig det er for meg, hmm.. Jeg må nok si litt over 60%.

Sitter du på facebook, msn, spill eller lignende i timene? Hvis ja, Hvorfor?

- Skal jeg være helt ærlig så må jeg si ja. Jeg bruker det hele tiden, så jeg er avhengig. Derfor bruker jeg det i timene også.

Er skolen et sted der du kan utvikle deg sosialt?

- Ja, rundt halvparten av mine venner har jeg fått på grunn av skolen. Men ellers er det også etter fotball og andre fritidsaktiviteter jeg driver med, og fester.

Gro Eli er norsk lærer ved St. Hallvard og jeg var sulten etter å høre hennes meninger om dagens ungdom.

Mener du ungdommen i dag tar skolen alvorlig? Hvis nei, hva kan være årsaken til dette?

- Jeg føler at mange ungdommer ikke tar skolen så alvorlig, men det gjelder ikke alle. Først og fremst føler jeg at mange ungdommer ikke skjønner hvorfor de er på skolen, når man spør hvorfor de f.eks. gjør lekser, så svarer de "fordi jeg ikke vil ha anmerkning" eller "fordi jeg må". Ungdommene har ofte et helt annet syn på hva læring er og hvordan det foregår enn hva lærerne har. Man har kanskje planlagt et spennende opplegg der de er i full aktivitet, og så vil de si etterpå "vi har bare surra denne uka og ikke lært noen ting", fordi de ikke har hatt tradisjonell klasseromsundervisning der læreren mater dem med sitater fra læreboka.

Jeg tror også at mange ungdommer skyver skolen nedover på prioriteringslista fordi de også skal rekke venner, kjæreste, trening, kor øvelse, jobb, pc-spill osv. Jeg skjønner jo at det er mye man skal rekke, jeg har ganske ferskt i minne åssen det var da jeg gikk på videregående. Men jeg angret også litt på at jeg ikke satser mer og fikk høyere karaktersnitt, selv om det har blitt folk av meg og.

Du som er lærer på denne skolen, føler du deg forstyrret i timen av at elever sitter å surrer med pc'en enn å følge med i timene?

- Absolutt, men det varierer fra klasse til klasse og fra elev til elev. Jeg opplever det ikke som noe som ødelegger min hverdag akkurat, det ødelegger nok mer for de som surrer.

Hva mener du må til for å få en slutt på dette?

- Det er mange ting man kan gjøre: Be elevene slå ned lokkene i perioder, gå mye rundt  i klasserommet mens man underviser, stenge nettet... Men jeg ser at flertallet av mine elever er gode til å bruke pc'en som arbeidsverktøy også, og ønsker at de skal ha muligheten til å notere, søke og slå opp i ordbok. Jeg tror elevene kommer til et punkt der de ser selv hvor mye det ødelegger at de lar seg distrahere av nettet. Å sette anmerkninger i hytt og pine er alltid en mulighet, men det tar tid, og de færreste lærere trives med å bruke timene sine på slikt.

Etter å ha intervjuet både en elev og en lærer, forlater jeg St. Hallvard med en konklusjon. Ikke alle ungdommer nå til dags tar skolen alvorlig, men det kommer an på hver enkelt person. Om du vil satse, gjør du ditt beste. Er det likegyldig for deg, tar du det som det kommer.