Denne novella, "Frå Fyret" handler om å gå videre i sitt eget liv - å være <på reise> i livet sitt. Hvordan ser hovedpersonen på livet sitt?
Fra mitt synspunkt mener jeg at hovedpersonen i denne teksten ser på livet sitt som litt innesluttet i en fantasi verden i fyrtårnet fra da han var liten. Han befant seg enten inni tårnet eller rundt det med et tau knytta rundt livet. Når det var storm befant han seg innelukket i tårnet i dets eneste "tumleplass". Lekeplassen i dette tårnet var vindeltrappen som snodde seg gjennom fyrtårnets fire etasjer. Noen ganger var denne personen i sorg og skammet seg etter en rotur.
Når han kommer til land blir han svimmel og kvalm, og mister balansen og snubler. Men så reiser han seg opp og prøver på nytt igjen men fortsetter å snuble og balansen ser ut til å være borte, og den eneste måten å leve på er i det fyrtårnet. Men han mener dette var feil, at det finnes flere levemåter enn å være innesluttet i et fyrtårn fra den vakre verden. Han ser på livet sitt og ser at det er en bedre måte å leve på utenfor fyrtårnet, der man kan få oppnå mer.
Jeg mener personen i denne teksten er ganske fantasifull siden han kan se for seg en lekeplass i et fyrtårn uten vinduer. Personen i denne teksten er ganske vilje sterk også, siden hver gang han snubler og føler balansenerven er borte, tar han seg opp igjen og prøver på nytt selv om han feiler gang på gang. Man feiler så mange ganger det kreves for å oppnå det man ønsker tilslutt !
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fin tolkning, men pass på å skille mellom forfatteren av teksten og hovedpersonen. Du skriver at hovedpersonen er fantasifull... men det som er fantsifullt er de språklige bildene som forfatteren har brukt, ikke sant? Kanskje fyrtårnet ikke en gang eksisterer, men er et symbol på noe annet?
SvarSlett